Etter å ha tatt tog nedover møtte jeg Kim og Mark (?) like ved Kings Cross. Tok en pils der før jeg og Kim bevegde oss videre mot Wembley mens Mark stakk for å møte noen andre. Fant en pub ganske nærme stadion der vi delvis så Norge og hvor vi delvis sto ute. Var fantastisk vær i London på kampdagen så uteservering var ikke dumt. Fant etterhvert ut av idiotene på puben hadde forberedet seg til kampen og kjøpt Carling som var utgått på dato. For min del gikk det uansett bra, men jeg vet ikke hvordan magen til Kim reagerte.
Tuslet mot Wembley med ca tre kvarte til kick off. Opp Olympic Way var det som ventet helt sinnsykt mye folk så det tok sin tid å komme frem. Vi splittet ved stadion, da vi satt på hver side, litt møt østsiden. Kampen var utsolgt med litt over 89 000 tilskuere (ser kanskje ikke sånn ut på bildene før kampen, men). Stemninga var ikke noe spesielt å skryte av, men den tok seg opp før kick off og i pausen når de spilte sanger som vindaloo som er lett å synge med på for de fleste. Jeg satt på tier 2 på den ene langsida og utsikten var upåklagelig. Eneste som var synd var at jeg hadde en snørrunge og en idiot av en far hakket nedenfor.
Første omgangen var som de fleste sikkert vet et stort gjesp med et meget skuffende England. Capello fikk som fortjent når han misbruker Rooney på vingen i et 4-3-3, en formasjon kun brukt for å få presset inn både Lampard og Gerrard sentralt på midten. Latterlig. Etter så mange år med elendig spill fra begge to er det på tide å velge en så England faktisk kan komme et steg videre.
Andre omgangen ble langt bedre fra Englands side selv om resultatet nok lyger litt. England hadde tross alt ikke så mange flere sjangser enn de 5 de scoret på. At spillet hevet seg kan heller ikke tilskrives den sentrale midtbanen særlig der Lampard og Gerrard nå spilte sammen, og SWP kom inn for Barry. Dette byttet gjorde nok en stor forskjell da man fikk breiet ut spillet mye mer. Begge de to sentrale, og særlig Gerrard var elendig. Mulig han følte presset for å prestere ettersom England fungerte bedre enn på flere år uten han. Litt spesielt å bue på sin egen spiller hver gang han hadde ballen etter å ha gjort en tabbe, egentlig direkte latterlig, men siden det var A. Cole, det svinet var ikke jeg vanskelig å be. Aldri buet så høyt og ofte før på kamp. Har aldri blitt så irritert på en ving som jeg ble på Walcott heller tror jeg nesten ikke. Gud bedre så evneveik han var med ball. Men, men.
Etter kampen var det ekstremt mye folk som skulle ta tuben og hele Olympic Way var full med folk, men jeg og Kim kom oss heldigvis frem ganske fort med å løpe på siden av noen trær helt ute til venstre. Farlig nærme å tryne et par ganger, men.
Dette ble veldig kort oppsummert, men en meget bra dag i London. Det merkes på stemninga og på folkene at det er kamp, og hele atmosfæren på og rundt Wembley blir spesiell. Det blir nok enten å dra på Wembley en gang til i løpet av året i april, eller til Hampton Park. Synd kampene krasjer, men kanskje like greit for lommeboka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar