Veni, Vidi, Vidic!

Lenge siden oppdatering nå, og 3 kamper mangler. Dette grunnet både mye skolearbeid, generelt lite tid og latskap. Det man kan først og fremst kan konstatere etter denne kampen er at ingenting er så deilig som et sent vinnermål!

Kampen ble totaldominert i banespillet av United med possesion på over 70% totalt i kampen og 85% i 2. omgang. Rekord i forhold til hva jeg har sett tidligere. Sunderland kom til Old Trafford totalt uinteressert i å spille fotball. Litt overraskende i forhold til hva man har sett på OT tidligere i år, der lagene som har vært på besøk har vært rimelig tøffe og angrepet selv. Med unntak av Kenwyne Jones som kom inn som innbytter var det absolutt ingen og ingenting med Sunderland som så ut som mål. Det var det forsåvidt ikke med United heller med et totalt sterilt angrepsspill.

Berbatov fikk ballen. Vendte ut mot høyre og sentret ut til Rafael som slo innlegget inn i boksen, der ingen var. Berbatov sto igjen på 20 meter og Rooney fortsette trenden med dårlige kamper. Tevez kom inn med 35 minutter igjen og var tilbake til det nivået han har spilt på i hele år med unntak av Blackburn i ligacupen.

Kampen er det ikke mye mer å si om for det var en rimelig kjedelig og frustrerende affære. Desto flere angrep som gikk i vasken, desto mer irriterende ble det. Og når det etter hvert ble produsert noen store sjangser på slutten ble de også sløst vekk eller reddet av Sunderland av bla. en fantastisk takling av Teemu Tainio. Frustrasjonen bredte seg, jeg ble i alle fall mer og mer forbanna og oppgitt og kjeftet og bannet oftere og oftere. Helt frem til stopperkjempen vår jogget frem. Jeg husker jeg sa til han ved siden av meg, nå skal det slås langballer og pekte på Vidic på vei fremover. Lite viste vi da om at han først skulle bli matchvinner, for så å feire på den herligste måten en Unitedspiller har feiret et mål på i år.

Da Carricks skudd fikk tok en "deflection" og gikk i stanga steg frustrasjonen enda et par hakk for et knapt sekund, før ballen så lå i nota og både stadion og meg selv innvendig eksploderte. Ingenting denne sesongen har føltes så deilig som dette. Ingenting slår et sent avgjørende mål. Dette når nok ikke helt opp til O'Shea på Anfield, men føltes i alle fall der og da som minst på nivå med Tevez mot Spurs i fjor, og kanskje også samme manns utligning på Ewood i vår. Fullstendig mentalt på tribunene mens Vidic feiret på herlig vis foran Stretford End. Når tre karer står og river i hverandre mens vi roper hverandre i trynet, før vi så begynner å klemme og nærmest ligger oppå ryggen til kjerringa på rekka foran. Da vet man hva det betyr. Fy faen så deilig! Veni, Vidi, Vidic!

Hark Now Hear...

United sing, the City run away! And we will fight forever more, because of derby day!

Sist søndag var sesongens viktigste kamp så lang i år. Ikke bare pga 3 poeng og tabellsituasjonen, men også pga motstander. Jeg har alltid vært av de som har mistenkt norske fans som "hater" City for å være folk på jakt etter cred. Samme gjelder selvsagt en Liverpoolsupporter som hater Everton mer enn United. Bollocks! De finnes så og si ikke i Norge, og selv om enkelte påstår det lyver de i alle fall til deg, og sannsynligvis ovenfor seg selv også om de virkelig tror det. For en norsk Unitedsupporter, med unntak av de som har bodd i Manchester i flere år vil jeg si det er rimelig unaturlig å rangere City som en større rival enn både Liverpool og Arsenal og også de siste årene nå Chelsea. Hvorfor skal vi hate City? De har ikke vunnet noe siden 76 og har jo ikke vært en trussel i ligaen på år og dag. Vi er ikke vokst opp med denne rivaliseringen. Vi merker ikke på naboen eller folkene på skolen at det er derby til helgen. De fleste i Norge "hater" nabolaget fordi det er meningen. Ikke for så mye mere med mindre man faktisk er på samme nivå kvalitetsmessig.

Likevel ble oppladningen til kampen sist helg. En av grunnene er at vi tapte mot City begge kampene i fjor, hvor jeg var på den ene og så det som sannsynligvis var fjorårets svakeste Unitedkamp. Revansjelysten var stor. Nr 2 var tabellsituasjonen United var i, der man måtte vinne. Nr 3 var den elendige borte statistikken i år og nr. 4 var at det faktisk var derby day i Manchester, og man viste hvor mye dette ville bety for de lokale, noe som selvsagt bidrar til bedre stemning. Skal ærlig innrømme forventningene før denne kampen var fryktelig store.

Hadde fikset 2 billetter denne kampen, men eieren av den andre, Sasa ble rimelig sen. Etter å ha forsovet seg endte han med å ta taxi fra Wales for å ankomme stadion 13.10 med kickoff halv 2. Hehe, 150 velbrukte pund føler jeg. Hahaha. Uansett var det lett å merke at det var noe spesielt for de lokale. For mange Unitedfans virker det som om Liverpool likevel er det verste, men dette er jo utvilsomt den største kampen City har i året. For første gang på bortekamp denne sesongen har vi blitt skjelt ut, blitt kalt og sunget nedsettende ting til. På samme måte som man har lyst til å svare med samme mynt blir man nesten litt glad. Er det en gang man kan stå og ta imot drit er det fra en Citysupporter på motsatt side av et gjerde. Hadde det vært klapp på skuldra og lykke til hadde i alle fall jeg vært mer skuffet. Man jeg jo på leting etter den spesielle stemningen. En stemning man sannsynligvis aldri finner igjen i England nå til dags, mulig med et unntak av et par kamper oppe i Skottland, men man håper allikevel. Et steg på veien mot den stemningen er temperaturen, fyringen før og under kampen. Mens jeg sto å ventet på Sasa utenfor kunne man høre stemningen inne under tribunen så man har egentlig bare lyst til å komme seg inn. "Who the fuck are Man United" fra de laserblås side av skillet, svart med "Who the fuck are Man United" fra de rød. "City, City, best team in the land and world". "Champions of England - Champions of Europe". Herlig!



Etter hvert kom altså Sasa løpende og vi kom oss inn under tribunen. Var egentlig bare å gå og finne plassen som denne gangen var veldig bra. Rad W på nedre del der øverste var Dobbel H eller noe sånt, på det midterste Unitedfeltet .Virket også som om den beste stemningen denne gangen var på nedre del og ikke øvre. Det som var skuffende inne på stadion var at Cityfansen ikke klarte å ta med seg den gode stemningen fra under tribunen og inn på setene. Unitedfansen var totalt overlegne. Spørsmålet dukker jo da opp om hva som egentlig er ønskelig? Om vi skal synge rævva av de eller om det skal være sangkonkurranse frem og tilbake? Søndag var det i alle fall ingen sangkonkurranse, men når stemningen var så god som den var er det vel egentlig å foretrekke. Første omgangen ble dominert av et meget godt Unitedlag, med en strålende backfirer der Rafael noe overraskende fikk sjansen fra start. Gamblingen på høyreback viste seg dog som særdeles suksessfull med en Robinho nesten uke av kampen. Når Rooney satte returen fra Carrick eksploderte det selvsagt i borteseksjonen. Må ærlig innrømme jeg trodde det var Fletcher som hadde scoret helt til jeg kom hjem, da de annonserte skotten som målscorer på stadion og vi var for opptatt med å feire selv til å legge merke til at det var Rooney som løp over halve banen.



Etter en kjapp øl i pausen (hvor jeg forøvrig klarte å søle midt i skallen på en idiot bak meg i køen) startet andre omgang litt dødere enn første. Det tok nok et timinutt før stemningen tok seg opp igjen som den var før pause. I tillegg han City bedre med nå, uten å produsere det helt store, selv om man skulle tro det, tatt i betraktning Cityfansens jubel når Kompany bare pælma ballen 2 meter utenfor. "City are back! City are back! Hello, hello!"

Stemningen holdt seg god ut omgangen og kampens høydepunkt stemningsmessig kom i 2. omgang med "My old man". Selv om volumet etter noen repetisjoner falt litt midtveis i sangen løftet det seg alltid igjen på de to siste linjene med "To be ca City fan, all together now!" og sangen gikk nok i alle fall 7-8 ganger. Sjelden kost og som sagt tidligere et kvalitetstegn.




Med 4 minutter overtid ble det i alle fall tid til en siste sjanse for City. Fra å være sikker på Citymål der man kunne lese overskriftene i morgendagens aviser kontret United og hadde det ikke vært for en ubesluttsom Giggs, eller en Hart på et meget bra returløp hadde nok United fått mål og da i form av Rooneys skudd fra 45 meter. Underholdning ble det i alle fall på overtiden, men hvor vanvittig deilig når dommeren blåste av kampen. Det eneste det var noe å utsette på var det idiotiske banemannskapet som nektet å la Evra kaste drakten sin opp på tribunen. Etter 3 forsøk på å komme seg forbi vaktene gikk den herlige franskmannen inn i garderoben. Igjen et godt eksempel på flatskaller som tror de er så forbanna viktige pga refleksvesten på magen. Sannsynligvis er dette eneste gang per 14. dag de har mulighet til å bestemme over noen så de må i alle fall passe på å utnytte det til fulle. Idioter.

Uansett ble det en langt mer behagelig gåtur inn til byen etter dette resultatet og med Arsenalseier senere på dagen og uavgjort på Anfield dagen etter er vi for alvor med i striden igjen. Men vi har vel kanskje aldri vært ute av den heller?

Villa Away

Sist lørdag var det klart for det som tidlig ble pekt ut som et av sesongens høydepunkt. Kveldskamp i Birmingham - Villa Away.



Sto opp grytidlig for n'te lørdag på rad og tok toget fra Leeds til Manchester klokken 9 for å ta en buss fra Manchester til Birmingham. En omvei og ikke minst mer tidkrevende enn det ville vært å ta toget direkte fra Leeds til Birmingham, men hva gjør man ikke for å bygge et nettverk?

Gikk på bussen i Chorlton St. like utenfor busstasjonen i Manchester litt over halv 11 , rimelig spent mtp at den eneste jeg har snakket med før som skulle på den bussen var han som skaffet meg Arsenal- og Villabilletten. Satt med ned på et tilfeldig sete med posen min med 4 pints. Det var tross alt bare en 2 timers busstur. Det første som ventet var et par kommentarer fra gamlegutta på setene bak. Tre tullinger med en 24 pack øl hver. Jeg var kjerring ja, liten tvil om det. Åpnet den første ølen og da var vi i gang. Rimelig lett å komme i kontakt med folk på en sånn tur mtp at man skal tilbringe noen timer sammen på bussen og alle er på leting etter en pub når vi kommer frem. Etter å ha vært her borte en liten stund nå møter man blandede meninger om en nordmann som støtter United. Ingen forstår hvorfor, siden man har et eget lokallag i Norge. Noen synes det er greit selv om de ikke forstår, andre er negative. Det beste med gjengen på denne bussen var at de ga faen hvor du kom fra. Folk var fra rundt om selv, så de hadde forsåvidt ikke så mye de skulle sagt uansett. London, Newcastle, Norge eller Salford. Samme faen, selv om et par av karene syntes nordmenn var å foretrekke over cokneys. Så lenge man ikke kommer med norsk flagg som enkelte idioter har gjort på Old Trafford i år, eller bare kan Solskjærsangen går det vel greit. Når vi nærmet oss Birmingham måtte all ølen i baggasjerommet på bussen, da det ikke er lov til å drikke på sånne busser. "15 minutes lads". Hysteriske tilstander på gamlingene bak meg. "Matt, how many you've got left?" "6, I think". "Fuckin' hell, I'm lackin' behind". Hvorfor man på død og liv skulle drikke opp alle de 24 boksene skjønner jeg egentlig ikke, men ingen av dem klarte det. Bestemann endte vel opp på 21 så vidt jeg husker, med 3 på det siste kvarteret.

Vel fremme i Birmingham stakk vi på en pub i sentrum. Gikk etter hvert videre til en mindre pub, like ved spillerhotellet til United hvor vi fikk være i fred fra Villafansen. Ble bare sittende å prate med folk fra bussen frem til halv 4 tiden, da jeg stakk til New Street og møtte Øyvind (fra Moskva) og en kamerat av han. Dro opp til stadion hvor vi møtte en hai før vi kom oss inn på stadion. Hadde billett på øvre del denne gangen for en gangs skyld. Hatt på nedre del alle de andre kampene i år, men det er greit med litt utsikt også. Bare for å ha nevnt det så er Villa Park er rent helvete når det kommer til ganger og dass. Jeg ble advart av Kenneth på forhånd om at det var trangt der, men jeg må ærlig innrømme jeg ikke hadde forventet det så ille likevel. Gud bedre, det gikk knapt an å komme seg frem, en halvtime før kick off.

Gikk inn på plassen min rimelig tidlig, men stemningen var bra allerede før kick off. Man kunne forsåvidt merke det i gatene rundt stadion. Kveldskamp med flomlys. Relativt greie politifolk som tillot drikking helt innstil stadion. Fult av småberuste Unitedsupportere på bortetur. Dømt til å bli bra. Med unntak av Parkhead har jeg ikke opplevd å holde en sang så lenge som vi gjorde før kick off med "Champions of England - Champions of Europe". Over 10 minutt sammenhengende før det i hele tatt har kommet en spiller på banen er sterkt. Stemningen i første omgang var delvis veldig bra på øvre del. Særlig på sanger som "Pride of all Europe", "You've only come to see United" og "The Villa Park is never full" trykket veldig bra. Spillet var desverre ikke mye å glede seg over med et kompakt og godt Aston Villa og et tannløst United. Spørsmålet i ettertid blir vel om vi ble spilt dårlige av Villa, eller om vi bare var dårlige, men slik som enkelte presterte utpå der heller jeg nesten mot det siste. 2. omgang ble ikke like bra som første. Rooney burde puttet oss i front, men blåste denne, som alt for mange andre sjangser til rad M på tier 2 og stemningen falt i likhet med spillet. I alle fall på øvre del, men jeg har fått rapporter på at stemningen faktisk var best i 2. omgang på tier 1.





Turen hjem ble likevel bra. Ble sittende ved siden av en på min alder denne gangen så praten gikk lett om både kampen og denne sesongen. Eneste problemet var at både han og kameraten, som alle andre engelskmenn ikke har et snev av virkelighetssans når det kommer til vurdering av Carlos Tevez. Tevez jobber og kriger. Løper utrettelig og har uttalt han vil være i United. Alle gode egenskaper. Men så var det over til hva argentineren faktisk presterer på matta om dagen. Det største ankepunktet mot han er at han sinker hvert forbanna angrep han er borti ballen. For når Tevez er borti ballen er det ikke en gang. Det er heller ikke to, tre eller tolv. Det er med tretti opphøyd i sjette. I tillegg er han selv for treg til å kunne utrette noe på egenhånd, han er alt for sjelden i avslutningsposisjon og avslutningene er det sjelden noe futt i for tiden. Blikket for spillet er ikke så værst, og heller ikke pasningene. Synd vi aldri får sett mer enn støttepasninger siden han bruker så mange touch at alle medspillerne har brukt opp bevegelsene sine og Tevez må sentre på tvers til en back eller tilbake til stopper eller en dyptliggende midtbanespiller. Så kommer hylekoret. "Har du glemt hva han gjorde i fjor? Han scoret jævla mange viktige mål og samarbeidet med Rooney var magisk!!!!!!!" Nei jeg har ikke glemt hva han gjorde i fjor. Ja, han scoret noen viktige mål, særlig målene mot Lyon, Blackburn og Spurs blir ikke glemt med det første, og nei samarbeidet med Rooney i fjor var ikke så forbanna fantastisk. De viste også i fjor at de er for like og at det i enkelte situasjoner kreves noe annerledes på topp. Samarbeidet de to i mellom var oppskrytt og det samme synes jeg Tevez var, i hele fjor. En fattigmanns Rooney.

Foruten Tevezdiskusjonen var turen hjem trivelig. Alle kunne skåle i at Nani "is the biggest twat ever played in United" og stemningen ble fort god igjen. I likhet med på bussturen i Glasgow kom det etter hvert en del kreative sangforslag opp, noen nye og noen de samme som på turen i Skottland. Irriterende å ikke alltid få med seg teksten, men det kommer vel flere sjangser. Kom tilbake ca halv 11 i Manchester, ca 12 timer med øl siden avreise - utslitt. Umulig å holde seg våken på toget til Leeds og hoppet inn i taxi fra togstasjonen og hjem, en timinutters gåtur. Om 2 dager er det byderby. Begynner å glede meg veldig nå, samtidig som nervøsiteten har meldt sin ankomst. Legger med et bilde av søndagens billett som det siste i denne posten. Skal møte en evig takknemlig Sasa før kampen, så søndag blir bra så lenge vi slår de laserblå fra Eastlands.

Manchester United vs. Stoke

Nok et innlegg i siste liten, men bedre sent enn aldri. Dro til Manchester lørdag for 6 dager siden for å se sesongens første smadring, samt Rory Delaps skuffende innkast.

Egentlig ikke så veldig mye å si om denne kampen. Dro til Bishop i halv 1 tiden, betalte og fikk billett til Villa (i morgen) og møtte Sam fra helga før og et par kamerater av han. Tok noen rolige øl innerst i puben denne gangen mens vi så Liverpool slå Bolton på Reebok. Var litt usikker i timene før kampen. Hadde egentlig ingen spesielt god følelse og fryktet vi kunne gå på en innkastsmell ala Arsenal, men samtidig lå det også litt i kortene at United skulle slå fryktelig tilbake etter tapet på Emirates en uke i forveien og vise sin kvalitet. For kvalitet har egentlig vært mangelvare både på Old Trafford og bortebane i år. 3 - 0 mot Celtic er selvsagt et godt resultat, men gud bedre for et elendig lag vi møtte. Det eneste Celtic var gode til var å demonstrere den ekstreme forskjellen på Skotsk og Engelsk liga. 2 - 0 mot Blackburn og West Ham var godt gjennomførte kamper. Foruten det har det vært tynt. Resultatet mot Hull løy vel noe, men å slippe inn 3 mål mot et nyopprykket lage er uansett langt under hva man kan forvente av fjorårets dobbeltmester.

Tuslet som vanlig bortover til stadion et kvarter før kick off og kom opp på plassen min i det lagene var på vei ut på banen. Perfekt. Det tok ikke lang tid før det første målet suste bak en noe oppskrytt danske i målet til Stoke. Frisparket til Ronaldo var hardt og flakket, men det er uansett fra 25 meter midt i mål. Utsikten min på målet var det dog ingenting å si på, da jeg så og si satt rett bak ballbanen til skuddet. I det den siste flakken på ballen kom virket det som om hele tribunen sto og skjønte hva resultatet ble.

Resten av 1. omgang var egentlig litt skuffende med mye balltrilling uten at United skapte så veldig mye. Men like før pause skulle Michael Carrick vise seg frem. En strålende avslutning med venstre og Carrick viser han kan mer enn bare å være hovmester. Jeg har lenge etterlyst en spiller som scorer fra sentralt på midtbanen hos United. Jeg savner den spilleren Paul Scholes var, eller som Michael Ballack eller Tim Cahill er på sine klubber. En spiller som ikke er redd for å fyre fra distanse og som ikke minst går på godt timede løp. Hvor mange mål har ikke tyskersvinet eller Cahill scoret på hodet etter å ha tatt løpet fra dybden? Carrick har nok fortsatt mye å gå på hva løp inn i boksen angår, men han har i alle fall begynt å avslutte, og det med venstrefoten i tillegg. Herlig skudd som satte et perfekt punktum på en helt ok første omgang.

2. omgang ble bedre og om Carricks 2 - 0 mål ikke drepte kampen gjorde i alle fall Berbatovs 5 minutter ut i omgangen. Etter målet fortsatte United å ha mye ball mens Delap hadde et par mislykkede innkastforsøk. På tross av et par fine mål kom et av kveldens to høydepunkt tilknyttet samme mann etter 63 minutter da Danny Welbeck kom på til sin PLdebut. Store forventninger er satt til unggutten som tok plass på høyreving i stedet for spissplass hvor han hovedsaklig har spilt på reservene. Dette var veldig lett å merke på folk på tribunen også, da man hele tiden hørte "Pass it to him", "Danny's free", "Give it to him" osv. Litt keitete i teknikken og ganske usynlig de første minuttene av innhoppet helt til det smalt etter noen og 80. Et trøblete medtak, enda en touch og bang. Top corner, right-hand side. Fantastisk mål av en uredd og herlig unggutt. Forhåpentligvis klarer han eller Fraizier Campbell å ta steget, da det er særlig lenge siden en spiller har kommet opp på spissplass hos United, men også fordi det begynner å bli noen år siden siste Manchestergutt nå.

5 - 0 ble satt inn på enda et frispark av Ronaldo. Denne gangen i keeperhjørnet og igjen noe svakt keeperspill av Sørensen, men man tar det man får. En fin måte å runde av en strålende gjennomført kamp. I tillegg til resultatet og Welbecks mål må Jonny Evans', Darren Fletchers og Michael Carricks prestasjon ses på som det mest positive i denne kampen. Evans var strålende i alt han foretok seg. Var ikke mye, men han viser i alle fall en god ro med ballen og et godt fotballhode. Det jeg har holdt i mot han foreløbig er at han virke litt pinglete i noen dueller, samt litt temposvak. Man får vel fort en god pekepinn i morgen for da venter Aston Villa.

Vill Park er en kamp som ble utpekt som et av årets høydepunkt når terminlisten kom. God, gammel engelsk stadion med et entustiastisk hjemmepublikum og et hjemmelag som går ut for å angripe. Senkamp hvor folk har noen øl innenbords og nesten 3000 Unitedfans på bortebane. Tribunemessig lover det i alle fall godt, med unntak av at Red Army blir delt på 2 Tiers som sjelden er noe særlig for stemningen. Jeg har billett på Tier 2 i morgen, noe som egentlig skal bli godt mtp utsikt over banen, i tillegg til at stemningen har vært best på øverste tier denne sesongne når vi har blitt splittet. Angående det rent sportslige er jeg veldig usikker i morgen. Særlig med Rio Ferdinand sannsynligvis ute, et høyreback problem og Berbatov og muligens Rooney ute. Blir spennende å se hva Fergie gjør med Ronaldo, Anderson og Nani. Sist Anderson og Tevez hadde vært i Sør-Amerika på landslagsoppdrag var de ikke en gang på benken så vi får se. Jeg vil tippe i alle fall Ronaldo blir innvolvert, så får vi se. Forhåpentligvis er Darren Fletcher tilbake fra skade. United kommer nok til å bite brukbart fra seg, men særlig angrepsrekken til Aston Villa med Young, Agbonlahor og Carew har vært bra i år. Defensivt er de ikke mye å skryte av så det lukter egentlig Ronaldomål lang vei, men det blir nok jevnt. 2 - 2? 1 - 3?

Skal forresten sitte på buss nedover med folk jeg egentlig ikke kjenner så det skal bli spennende. Forhåpentligvis er det ikke bare barmies. Skal også møte Øyvind (fra Moskva) og en kamerat av han i morgen, så alt er duket for en høydare. Snakkes etter kampen.

And it's Arsenal, Arsena-al Away

Tidlig lørdag morgen var det å sette seg på toget nedover til London. Toget gikk vel fra Leeds like før halv 9 og skulle være fremme på Kings Cross 10.40, men pga forsinkelser var vi ikke fremme før litt over halv 12 og da var det bare å dra rett opp til stadion når vi kom frem siden det var 12.45 kick off. Ble sittende ovenfor en far og ei datter på rundt 18 som også var Unitedfans. De reiste vistnok stort sett på alle kamper Uniteds spilte i England så det fikk i alle fall tiden til å gå litt fortere. Trivelige folk med peiling, noe som er deilig med tanke på hvor mye idioter man har rundt seg på puben før kamp på OT. Selv om man nødvendigvis ikke snakker med de, får man med seg mye av det dumme enkelte presterer å gulpe opp.

Kom opp til stadion ca tre kvarter før kick off etter verdens lengste kø inne på Kings Cross for å kjøpe billett til tuben. Elendig vær denne dagen i London med høljregn på vei fra tuben til stadion. Dette var mitt andre besøk til Emirates, som jeg må innrømme jeg synes er den fineste arkitekturen Engelsk fotball har å by på i dag. Emirates overgår Wembley lekende lett hva utseende angår, både innvendig og utvendig, så med mindre man foretrekker de gamle tradisjonelle stadionene vil nok Emirates hos mange være en favoritt reent synsmessig. Var en smule nervøs når jeg skulle inn portene i og med at dette var den første billetten kjøpt svart for sesongen, men det gikk som smurt. Gikk å kjøpte en pint i kiosken og stilte meg for å se om laget hadde kommet. Etter et minutt kom en fyr bort til meg og spurte om jeg var norsk. Det var en svenske ved navn Marcus som var kamerat med en annen svenske jeg først møtte i Moskva (Micke), og så møtte igjen på Bishop Blaize før både West Ham og Hull. Marcus hadde også vært der mot West Ham, så han kjente meg igjen fra da. Hyggelig med selskap mens vi sto å ventet på laget, som forøvrig tok særdeles lang tid på SSN denne dagen. Gikk etter hvert inn på sete hvor jeg egentlig hadde en meget god plass, og alt var klart for det man trodde skulle bli en kjempekamp. Arsenal uten både Adebayor og RvP, i tillegg til at backrekka deres hadde vært alt annet enn solid de siste kampene, så for en gangs skyld hadde jeg faktisk litt trua borte mot Arsenal, men når man er så dum får man vel som fortjent.

Kampen startet jo egentlig bra, og Rooney burde gitt oss 0 - 1 tidlig i kampen. Etter det hadde Bendtner et par gode sjangser og det begynte å se skummelt ut. Sammen med at Arsenal skapte flere sjangser dabbet stemningen blandt Unitedfansen. Gary Neville viste nok en gang at det nok skal vanskelig gjøres å komme opp på akseptabelt nivå etter skaden og slet fælt med en opplagt Samir Nasri. Når sistnevnte ga Arsenal 1 - 0 etter en kommunikasjonssvikt/dårlig vurdering av Berbatov falt stemningen betraktelig. Unitedfansen leverte soleklart årsværste på bortebane, mens stemningen blandt hjemmefansen bølget sammen med Arsenals angrep, noe man er blitt vant med etter å ha sett kamper fra Emirates. Må si jeg er imponert hvordan de har fått såpass bra stemning så fort etter stadionbytte og jeg tror ikke det er en annen stadion i England man føler kampen lever så mye på tribunen som når Arsenal fosser frem. Dette da i form av forventningsbruset og jubelen, og ikke i form av sanger selvsagt; da Arsenal stort sett bare har en sang, en sang som er brukt av alle andre lag også, men det får være deres problem.

Håpet man hadde klart å bygge opp etter synging under tribunen i pausen ble raskt revet vekk av en fatal vurderingsfeil av Nemanja Vidic og en kontant og egentlig rimelig rå avslutning av Samir Nasri, nå med høyrefoten. Det tok vel ikke mer enn 5 minutter av 2. omgang eller noe sånt, og luften så ut til å gå ut av United. Det samme kan knapt sies om bortefansen, da det knapt var noe luft igjen når dommeren blåste til pause uansett. Ting kunne, og burde nok blitt annerledes hadde Ronaldo redusert like etter 2 - 0 målet til Arsenal, men ting ville seg ikke i London denne formiddagen. Få på United kan si seg fornøyd med prestasjonen, heller ikke Ferguson synes jeg, men for sen handling fra benken og når det først kom noe synes jeg også virkelig man kan sette spørsmålstegn ved byttene. Mtp. at Arsenals største svaket de siste årene har vært defensive dødballer mener jeg Nani burde kommet på tidlig pga hans ekstremferdigheter. Gutten er en jævla tosk, men han kan i alle fall å slå cornere i motsetning til de som var utpå der da. Å ta av Rooney må det vel også stilles spørsmålstegn, samt at Rafael selvsagt burde kommet rett etter Nasris andre, for å jage fremover, i tilegg til at Gaz ble så rævkjørt utpå der at defensivt kunne han knapt vært noe værre uansett. Synes tiltroen til de gamle på laget blir vel mye nå for tiden. Selv om Giggs leverte en veldig bra første omgang på Goodison, og et par ok forestillinger sentralt i år var han skamdårlig den 2. på Goodison og det samme på Parkhead. Neville har også vært dårlig så og si alle kamper i år.

Stemningen var som sagt laber helt frem til Rafael reduserte rett før overtiden startet med en strålende prestasjon på en helyvolley med venstrefoten. Da først ble håpet tent og guttene ble drevet fremover med oppmuntrende rop fra tribunen, men det ble for sent. Første tap siden jeg flyttet over, og på en særdeles dårlig plass. Rett ut etter kampslutt blandt fornøyde Arsenalsupportere som gikk rundt å laget hva jeg nesten trodde var apelyder først (Ooh to, ooh to be, ooh to be a, Gooner). Skulle nesten tro de etterlignet en samtale mellom Gallas og Eboue (nei dramaqueens, det er ikke rasistisk). Stakk en tur på McDonalds mens jeg ventet på toget der jeg kom i prat med en annen Unitedsupporter ved navn Sam, som tydeligvis hadde lurkikket når jeg skrev melding og så at jeg hadde en Unitedbakgrunn på tlf. Han skulle på samme tog som meg hjem og hadde faktisk setereservasjon ved siden av meg også, så det var i alle fall noen å prate med på vei hjem. Trivelig type, som nok blir å se i alle fall på puben i Manchester før flere kamper. Vel hjemme igjen, var det egentlig ikke så mye mer å gjøre enn å grave seg ned. God natt.

Leeds United - Northampton Town

Fredag den 7. var det FA-Cupkamp mellom Leeds og Northampton på Elland Road. Litt mer glissent på tribunen enn man er vant til, men fin bruk av en fredagskveld.

Jeg, Kenneth, Sindre, Andreas, Kjetil og en kamerat av Kenneth jeg ikke husker navnet på stakk ut til Elland Road. Fikk tak i billetter bak mål i Leedssvingen og stakk inn på en pub innebygd i den ene tribunen. Veldig kjekt egentlig å bare runde hjørnet i stedet for å måtte lete etter pub som kan være tilfellet andre plasser.

Kom oss inn på stadion like før kick off. De fleste hadde nok forventet Leedsseier i og med at Leeds hadde hjemmebane og at de ligger over Northampton i ligaen, men gjestene scoret først på målet "vårt". Stemningen under kampen var faktisk ikke så aller værst mtp at det bare var rundt 10 000 på tribunen. Kampen ble vist på Setanta som nok er ganske sjelden vare for et League One lag, så det er nok noen av grunnen. Leeds utlignet på straffe ved Andy Robinson senere i 1. omgang og da må jeg ærlig innrømme jeg hadde forventet meg et skikkelig kjør mot oss i 2. Fem av oss gikk opp i puben inne på tribunen (ikke den samme som før kampen) i pausen, mens Sindre valgte å kjøre solo å tasse rundt. Hva han gjorde vet vel egentlig ingen, men han var i alle fall på plass på setet når vi kom ned igjen like etter at 2. omgang hadde startet.

2. Omgangen ble egentlig en relativt kjedelig affære og en skuffelse og Leeds produserte knapt nok noenting. Kampen endte 1 - 1 og folk måtte gå skuffet hjem. Foruten et lite forsøk på "Who's that lying on the runway" og en pedo på rekka bak oss som aldri holdt kjeft ga Leedssupporterne forsåvidt fra seg et relativt bra inntrykk. På vei ut av stadion, midt i køgåinga dro Sindre på solooppdrag igjen. Til tross for at han satt på rekka nedenfor oss, enda lengre fra trappa kom han seg faktisk foran alle oss andre (der ytterstemann satt 3. ytterst) før han sa noe som "Ser dere ved statuen" før han pilte ivei oppover trappa i sikk-sakk mellom folk. Han holdt jo det han sa han, og sto ved statuen når vi kom ut sikkert 10 minutter senere.

Hoppet inn i en taxi etter kampen og kjørte til togstasjonen der Kenneth og kameraten måtte vente på en 3. Blackburnsupporter. Vi og Kjetil tok en øl der, dvs. jeg tok en, men måtte opp tidlig neste morgen, hvor mange de tok får de heller svare på selv, og så var det kveld for min del. Tidlig opp for å se på en tragedie i London dagen etter.

Euro Away: Parkhead - Glasgow

Tok litt tid før dette innlegget kom ut pga giddesløshet, mye skolearbeid og i hele tatt dårlig tid, men bedre sent enn aldri. Onsdag for 9 dager siden gikk ferden til Glasgow for å se Celtic - Manchester United på Parkhead/Celtic Park.

Fløy ut fra Manchester Airport ca 10 og ankom Glasgow tre kvarter senere. Fra flyplassen fikk vi busstransport inn til sentrum. Jeg hadde sete 3A begge veien, og må innrømme jeg tenkte over at det var jævlig god fotplass når jeg satte meg ned. Jaja, klager ikke jeg. Etter hvert begynte representanten fra United å dele ut billetter fra bakerst i flyet og fremover. Når han kom frem igjen begynte han å dele ut konvolutter med navn på, noe jeg egentlig syntes var ganske rart, mtp. at han akkurat hadde gått bakover med en stor bunke billetter. Når han kom til meg sa jeg selvsagt etternavnet mitt, men han fant meg ikke på listen sin. Helvete tenkte jeg, nå er det blitt noe kluss. Heldigvis var det kluss i mitt favør. Kjerringa bak skranken på innsjekking hadde plassert meg med de som var på executive tur. Så mens jeg satt å spiste en relativt bra frokost hvor jeg hadde forsynt meg med rundstykker for andre gang satt de lengre bak, hvor jeg egentlig også hadde plass å spiste kjeks helt oppi hverandre. Jeg beholdt som sagt plassen på hjemreisen også hvor vi fikk servert Sandwich og både varm og kald drikke, mens de på den korte flytiden ikke rakk å servere de bakerste hverken kjeks eller kaffe/te. Hehe, en god start på dagen.

Ble kjørt med busser fra flyplassen og inn til sentrum til en stor parkeringsplass noen hundre meter fra handlegatene. 300 menn med mørke jakker pilet ut på leting etter pub. Jeg og han jeg satt ved siden av på bussen gikk sammen, men fulgte forsåvidt bare resten hvor vi etter litt leting endte på en relativt stor pub kalt O'Neils (som forøvrig er en kjede i UK). Ble noen pints før jeg og Matt (busskameraten) gikk ut et par timer og så oss rundt, før vi returnerte til samme pub. Bussen kjørte fra sentrum i 6 tiden og vi brukte vel en time til stadion pga problemer med parkering. Endte opp alt for langt fra stadion til bortesupportere, så det var en god del som var nervøse for gåturen tilbake etter kampen, men det gikk uproblematisk. Jeg må innrømme jeg aldri har hørt så mange stygge, nedsettende, komiske og egentlig veldig barnslige og simple sanger før som på den bussturen til stadion, men fy faen som jeg lo. Sanger om at Bobby Robson lukter piss, Torres ser ut som Britney Spears og at Wenger har fanga Madeleine McCann. Fantastisk. Bussturen gikk i alle fall fort unna i godt lag.

På vei opp til inngangen måtte man gjennom 5 sikkerhetskontroller før vi til slutt slapp gjennom. Heldigvis hadde jeg ingen problemer her i motsetning til ca 150 Unitedfans med gyldig billett som ble nektet inngang pga "full stadion". Latterlig. Inne på stadion var det ganske glissent når vi kom inn. Celtic Park er en mektig stadion og den nest største klubbstadion i UK. Minner mye på St. James' Park i design med en langside vesentlig mindre enn resten av stadion, men Celtic Park er nok hakket finere, og større forsåvidt enn St. James'. Bortefansen er plassert i det ene hjørnet mellom South Stand (den minste langsidetribunen) og Lisbon Lions kortsiden. Helt ok plasser utsiktsmessig, men suverent gode stemningsmessig. I stedet for å bygge så fryktelig bortover fikk vi her være mange rekker (sikkert 40 eller der omkring) i høyden noe som gjør det langt lettere å være samstemte. Etter hvert fyltes stadion opp og en god del allsanger ble spilt over stadionanlegget, de fleste dog med irsk opprinnelse, uten at det har noe å si for meg, da det drar opp stemningen flere hakk. You'll Never Walk Alone før kick off var som ventet meget høylytt. Stemningen gjennom hele kampen var meget god. Aldri opplevd Unitedfansen så bra. 3000 "top lads" på Euro away - fantastisk. Personlig synes jeg det er et stort kvalitetstegn når man klarer å holde en sang gående lenge, så United Calypso i 10 strake minutter fortjener kreditt. Sterkt!

Celtic gikk jo relativt tidlig opp til 1 - 0 etter en strålende avslutning av Scott McDonald foran målet "vårt". Skottene er jo kjent for å være rimelig lidenskaplige i forhold til fotballen sin. Ikke bare jublet de høyere enn engelskmenn. De jublet lengre og villere også. Ble nesten redd når man så hvordan det klikket for de. Først gikk "And if you know your history" før de slo til med en versjon av "We shall not be moved" som jeg aldri har hørt maken til. Har aldri hørt noe i nærheten hva noen sang angår heller. Det trykket så sinnsykt innenfor Parkhead at man må bare beundre skottene. Helt fantastisk. Har vanskelig for å se hvor jeg skal oppleve sånn trykk her i England. Etter målet var det tidvis fest blandt hjemmefansen med et trøkk som slo i mot deg som bølger på hvert angrep. Mye likt følelsen du får når Arsenal angriper på Emirates. Unitedfansen, som var som jeg har sagt før "top class" denne kampen forsøkte å mobilisere å svare hjemmefansen, men de første 5-6 minuttene etter målet gikk det rett og slett ikke. Om noen startet en sang hørte rett og slett ikke de andre blandt bortefansen hva som ble sunget pga det vanvittige bråket inne på stadion. Irriterende, men samtidig må man nesten bare bli sjarmert av det.

Pausen ble også brukt til å spille velskjente irske folkesanger, noe som bidro til å holde stemningen oppe blandt hjemmefansen. 2. omgang ble nesten power play mot Celticmålet uten at United produserte særlig. Stemningen holdt seg likevel meget bra. Det sies jo om bortesupporterne på CL-kamper at de er enda et hakk over bortesupporterne i PL og det stemte i alle fall ved denne anledningen. Ekstremt deilig å se Giggs heade inn returen fra Boruc for å sikre et meget viktig poeng. Når resultatet ble som det ble i Danmark går egentlig seier og uavgjort for akkurat det samme, selv om Berbatov nok burde puttet på overtid.

Etter kampen ble vi holdt ca 20 minutter før vi gikk tilbake til bussene og etter hvert kom oss til flyplassen. Vi ble egentlig nektet inngang på flyplassen når vi kom frem av noen vakter, men etter at ei gammel kjerring som knapt klarte å gå "sprengte" muren av vakter var det fritt frem for alle. Når vi kom frem til sikkerhetskontrollen så vi grunnen: Unitedspillerne ventet på å komme seg gjennom kontrollen. Syngingen begynte umiddelbart og stemningen sto i taket. Etter et lite 10-minutt var spillerne gjennom, mens vi sto på utsiden og ventet utålmodig. Flyet ble forsinket, så jeg måtte vente et par timer på flyplassen før jeg kunne ta toget hjem til Leeds. Ble sittende å prate med et par 40-50-åringer fra Nottingham som i alle fall i følge seg selv hadde vært personlige mangere for Ben Hutchinson (nå Celtic) i tiden han var unggutt i Forrest før han ble solgt til Middlesbrough. Om dette er sant vet jeg ikke, men tiden gikk i alle fall fortere. Kom tilbake til Leeds, 22 etter jeg dro, utslitt. Men en fantastisk tur som absolutt ga mersmak så en euro away til i løpet av sesongen er absolutt et mål.

Life in Leeds

Etter ganske mange innlegg om kampene jeg har vært på er det vel på tide med et innlegg som ikke er fotballrelatert. Det er nå ca 6 uker jeg flyttet over og bortsett i fra at det går meget hardt utover økonomien så er ting strålende. Har egentlig brukt helt latterlig mye penger så langt. Mye på fotball selvsagt, men mye bare på et generelt høyt pengeforbruk også, så nå spørs det om det ikke må spares inn litt fremover, om det skal være igjen nok penger etter jul til fotballen. Det er forresten en negativ ting her i Leeds, og det er at Emma, den ene flatmaten min er kleptoman. Eller gjerrig, eller jævla fattig. Vet ikke helt, men hun har den siste tiden gått rundt og rappa mat av oss andre, noe som begynner å bli rimelig irriterende når du plutselig ikke har frokost en morgen etter å ha hatt kjøleskapet fult kvelden i forveien. Problemet er bare at hun aldri er hjemme når vi andre er (i alle fall ikke når jeg er) så det har vært vanskelig å få tak i henne, men det har etter hvert blitt skrevet brev. Det blir litt spesielt når Chris kommer og spør om han får låne et par isbiter av meg fordi han fra nå av oppbevarer juicen sin på rommet i stedet for i kjøleskapet. Like latterlig er det forsåvidt at hun bruker våre glass, fat og bestikk når hun selv har rent i sitt skap. Men, men. Hun tok i alle fall oppvasken sin etter det brevet så får vi se hva som skjer videre, men det er i alle fall ikke aktuelt å tape penger på at hun er en frekk faen. Vi andre har faktisk vurdert å spleise på hengelås og låse inn alt vårt i ett felles skap for så å rappe maten hennes om hun ikke roer seg nå. Det kan jo bli en interessant situasjon med ei kjerring jeg skal bo 7 måneder til sammen med.




Over er et bilde av James Grahambygningen, dvs. hovedbygningen på Headingley Campus hvor jeg har undervisningen min. Det er en god del mer skolearbeid enn på tilsvarende tid på TØH i fjor, men arbeidsmengden der har vel vokst fra 1. til 2. i Norge også. Vurderignsformen i fagene her er ganske annerledes enn hjemme. Jeg har 4 fag på 7,5 studiepoeng hver. Makro, Management of Finance, Human Resource Management og Global Business Context.
I makro har vi 3 eksamener fordelt utover året som hver teller 1/3 av karakteren. Hadde en denne mandagen. Ble litt overrasket over spørsmålene, da de var langt vanskeligere enn forventet, så det blir litt spennende å se resultatet på denne. Var jo faktisk bare sikkert på 4 av 12 MCQ. I Management of Finance har vi en gruppepresentasjon på 25 minutter, samt en 3 timers eksamen etter jul som begge teller 50% av totalkarakteren. Var å så på rommet hvor presentasjonene skal holdes i dag. Et eget filmrom i kjelleren på skolen, med flere kamera og mikrofoner i taket. Slips og skjorte må man også ha på, så dette skal gjøres høytidelig. I HRM og GBC har jeg en innlevering i hvert fag som teller 100%. Litt stress da jeg aldri har levert en slik rapport før, og man her forventer minst 10 forskjellige kilder og 4 forskjellige referanser pr. side, men det går sikkert bra. Litt synd seminarforeleseren min i GBC virker evneveik, så det spørs om jeg må snike meg med på seminarene til Carolina (svensk kjerring) når det nærmer seg innleveringsfrist for å få litt mer hjelp. Det må i alle fall jobbes litt jevnere her enn jeg er vant til i Norge. Har ca halvparten av eksamener og innleveringsfrister før jul og halvparten etter, så det blir ikke en veldig lang juleferie. Reiser tilbake til Leeds igjen den 2. januar. Cupkamp den 3. og eksamen den 5., innleveringsfrist i GBC den 7. og ny eksamen den 13. Blir et par hektiske uker i starten av januar, men så får vi en ny ferie mellom de to semesterne på nesten 2 uker. Litt synd å ha to ferier med så kort mellomrom på 2 uker hver, da det i alle fall for oss internasjonale hadde vært bedre med en stor sammenhengende i forhold til hjemreise. Så mye mer det ikke å si om skolen akkurat nå, foruten at jeg absolutt burde hatt en tysker på gruppa mi i finansfaget. Faen for noen maskiner. Vet alt. Jævla Kristin Stam! Under er et bilde av det opplyst University of Leeds.



Ellers begynner det å bli rimelig kaldt i Leeds nå og julelysene har kommet opp. Ser likevel en idiot i shorts i ny og ned på gata. Skjønner ikke hva som feiler de jeg, men. Neste onsdag er det "Guy Fawkes Night" i England hvor man brenner bål med en dukke av Guy Fawkes på toppen. Da er det marked o.l i Hyde Park ved siden av det store bålet. I tillegg selger de vistnok toffeeapples der, så det er litt synd jeg ikke får sett noe til dette, men da er jeg i Glasgow, og jeg ville nok ikke byttet plass da.

Kommende uke blir forhåpentligvis helt fantastisk når jeg drar til Glasgow for en dagstur på onsdag for å se United møte Celtic borte. Forventer en stemning man ikke finner maken til her i England da, og at vi i Red Army blir kraftig sunget ut, noe som er meget sjelden når United spiller på bortebane. Forhåpentligvis kommer jeg meg på Emriates lørdagen etter, så da er alt duket for en fantastisk fotballuke i alle fall. Celtic borte er årets soleklare høydepunkt og av de andre kampene er det vel bare Ewood, Goodison, Villa Park og Upton Park som sniker seg foran Emirates på listen over de beste kampene, i alle fall på forhånd.

Runder av dette innlegget med å legge ut et par bilder av rommet og handlegatene i Leeds etter ønske.

Manchester United - West Ham

Var igjen på Old Trafford på onsdag når United tok imot West Ham til kveldskamp. Dro ut til puben med Sasa og kameraten hans (Stefan?). Der møtte vi Jon Martin og en kompis av han. Av en eller annen grunn forsvant Sasa og tyskern rimelig fort, sikkert fordi han ble flau over alle Ruud van Nistelrooysangene. Vet ikke hvor de gjemte seg jeg, men møtte dem i alle fall igjen mot slutten.

Stemningen på Bishop denne kvelden var egentlig ikke særlig mye å skrive om. Omtrendt like dårlig som den var før WBA for et par helger siden så det var skuffende. Hadde ærlig talt forventet bedre på en kveldskamp, men da ble det i alle fall mulighet for å få pratet litt. Møtte også en svenske på puben som jeg faktisk sto ved siden av i Moskva. Ble litt overrasket når jeg så han når jeg kom inn, men det var jo forsåvidt trivelig. Han blir vist til mandag så er han vel der i morgen også. Eneste problemet er at han ikke skjønner norsk, overhodet så jeg må stå å brøle på engelsk, mens han svarer på svensk.

Satt på plassen min på denne kampen, oppe i nord-verst kvadranten. Helt ok plass, men brukbar stemning pga at det er så tett oppi Stretford End. Eneste minuset er at det blir på feil side av stadion så det blir så jævla langt å løpe til metroen etter hver kamp om man er lysten på å løpe forbi køen som etter hvert danner seg på i alle fall hundre meter. Hatt blodsmak i kjeften hver gang i år faktisk. Akkurat det sier vel også noe om formen min for tiden da, men.

Kampen i seg selv var relativt bra synes jeg. Første gang etter jeg kom til England i høst at jeg virkelig har satt meg tilbake i samtlige 90 og nytt kampen og slappet av. Full kontroll første 70 før man roer ned, kanskje litt vel mye, men det gikk uansett greit. 2 mål av Ronaldo, det siste servert av Berbatov etter en fantastisk liten detalj ute ved dødlinjen: Video av målet her
Makan til teknikk har aldri vært i United og finnes vel knapt i Europa, i alle fall ikke i PL. Når han kombinerer den delikate førstetouchen med et strålende overblikk og silkemyke pasninger er han en nytelse å se på. Det som dog har imponert meg mest så langt er styrken hans i overkroppen. Uansett om han står feil- eller rettvendt og en forsvarsspiller dundrer inn i ryggen eller siden hans klarer han på en eller annen måte å få med seg ballen vidre. Avslutteregenskapene er det selvsagt heller ingenting å si på, så Berbatov har alle muligheter til å bli en stor spiller for United for årene som kommer. Han utfyller også Rooney langt bedre enn Tevez gjorde i fjor, og noen gang vil gjøre.

Synes kampen var rimelig overbevisende fra United side, og jeg regner med man tar med seg dette videre og høvler over Hull i morgen. Som han jeg gikk hjem onsdags kveld sa: "We haven't really bashed someone yet, have we? To bad we didn't get three or four tonight, we need to bash someone now!". Forhåpentligvis blir det både 3 og 4 i morgen, så laget tar med seg en god følelse inn i en av de tøffeste ukene denne sesongen med Celtic og Arsenal borte.

Everton Away

Dagen i dag har gitt veldig blandede inntrykk. På tross av at United avga poeng var det egentlig en fantastisk morsom opplevelse, og overraskende nok særlig 2. omgang der United spilte direkte elendig og Everton kjørte kampen.

Dro halv 9 med bussen fra Leeds til Liverpool. Alt for tidlig å stå opp til en lørdag å være, men. Møtte Tone på busstasjonen i Leeds og hoppet på en taxi opp til Goodison. Møtte så Ruud van Nistelrooy, aka. Sacha eller hvordan det nå skrives og et par andre fra supporterklubben utenfor stadion. Goodison må vel være en av de gamleste banene som er igjen i PL nå, men har forsåvidt sin sjarm. Typisk engelsk og relativt firkantet, men med mye historie i seg.

Sto på nedre del av tier 1 i dag, rad 8 så veldig nærme banen. Et par rader for langt ned egentlig, men så egentlig greit. 1. omgang var relativt dau med bare Unitedfans som sang. Hjemmefansen var like stille som det vanligvis er på den andre siden av Stanley Park og Everton spilte dårlig. Det så egentlig ut til å bli en kamp litt lik kampen på Ewood Park der United hadde full kontroll og lite liv fra hjemmefansen. Men 2. omgangen ble som natt og dag sammenlignet med 1.

I 2. omgang tok Everton fullstendig over. United falt sammen og Everton tråkket mye mer til i duellene. Wes Brown og Rio Ferdinand må ha spilt års- og noe tilnærmet av karriereværste i 2. omgang der Rio gang på gang hadde konsentrasjonsglipper i sin nonchalante spillestil, og Brown bare ble regelrett rævkjørt. Det hjalp heller ikke at den sentrale midtbanen som var så god før pause glapp mer og mer, og tapte alt for mye dueller, samt at vingspillet ikke var eksisterende og at spissene ikke fungerte. Berbatov var ganske bra i 1. synes jeg, bedre i banespillet enn han kanskje har vært tidligere i år. Fantastisk med mann i ryggen. Rettvendt eller feilvendt. Har ikke noe å si. Ingen klarte å ta fra han ballen uansett hvor mye man skubbet han når han kombinerer styrke med eminent teknikk. I 2. omgang ble han desverre bare en lat faen som tasset rundt utpå der, noe han også har blitt kritsert for av mange Unitedfans tidligere.

Sammen med Evertons gode spill ble også scouserne på tribunen mer høylytte, og det var akkurat dette som gjorde 2. omgangen så fantastisk. For første gang i år på bortebane har Unitedfansen fått noe å bryne seg på i form av motstand på tribunen. Både på Ewood og Stamford Bridge har det vært helt stille fra hjemmefansen. Evertonfansen var tidvis strålende i 2. omgangen i dag i form av volum på tribunen, noe de skal ha skryt for. Synd at de er så lite oppfinnsomme og ikke eier skam. Det er jo når man får dueller på tribunen det virkelig blir liv. Det hjelper nok også på at bortesupporterne er plassert ytterst på langsiden, helt oppi hjemmesvingen. Mye skitkasting frem og tilbake og sanger som "Out of Europe, and out of work" og "Get to work you lazy twats" gikk høyt og ofte. Goodison Park kokte tidvis i 2. omgang, og på en måte var det herlig å se et såpass engasjert hjemmepublikum, så 2. omgangen i dag var den soleklart beste stemningen jeg har opplevd så langt denne sesongen.

Når man er i 2008 må jeg ærlig innrømme at jeg aldri hadde trodd så store mengder av supporterne skulle stå å lage flyimitasjoner. Det finnes alltid noen enkeltindivid som er hjernedøde, men scouserne i dag bekreftet bare en del av mytene rundt de. Halve hjemmesvingen har i alle fall ikke klasse, eller kreativitet.

Everton scorer: Jubel fulgt av flyimitasjoner.
Ronaldo bommer en sjangse: Flyimitasjoner
Kampen er ferdig på vei ut: Flyimitasjoner

Og så ved kampens høydepunkt. Evertonfansen drar i gang "He's just a fat little hobbit" og Rooney, mannen som skulle bli deres neste legende svarer med å kysse Unitedemblemet. V-tegnet hagler på tribunen og Unitedfansen jubler, for så å svare: "He's just a European Champion". Og hva skjer? Ikke overraskende kommer flyimitasjonene fra store deler av hjemmesvingen. Det eneste de viser her er vel egentlig hvor latterlige enkelte av dem er, noe som også kom frem etter kampen.

Etter kampen ble vi holdt igjen ca 20 minutter før det var meningen Unitedsupporterne skulle få politieskorte til bussene. Etter å ha rundet et par svinger med politi over alt starter plutselig alle politifolkene og enten løpe det de kan, hoppe inn i biler eller ri som faen fremover til de første Unitedfansene. Lengre fremme kan du høre rop innimellom så det var tydelig at det var slossing. Igjen: man står igjen 25 minutter og venter på å sloss. Høres ikke akkurat ut som en gjeng rakettforskere.

Etter hvert roer det seg og Unitedfansen får full politieskorte med både hester og politi til fots helt ned til togstasjonen i sentrum. Synes politiet oppfører seg alt for aggresivt og nedlatende mot fotballfans og puffer til deg eller kjefter bare du har en meter frem til nestemann eller går litt for langt ut på siden. En gåtur som nok ikke tar mer enn en halvtime til vanlig tok vel ca 1 time og 15 minutter med politi på alle sider. Hvis noen som leser dette kommer oppe i samme situasjon selv: for all del ikke gå bakerst, for det er jævlig stressende å ha hestene helt oppi rævva. Dessuten sikler de, noe jeg fikk oppleve i dag. Når man først er inne på faenskap fra dyr, så ble jeg for første gang i mitt liv truffet av dritt fra en fugl i dag. Og når jeg først skulle bli truffet hendte det ikke bare en, men to ganger på turen. Midt i skallen begge gangene. Perfekt! Det var i alle fall sinnsykt deilig å sette seg på bussen tilbake etter den lange gåturen.

Alt i alt en dag full av opplevelser, men kampen skulle selvsagt helst gått annerledes. Hadde Ronaldo vært i nærheten av fjorårsform hadde han nok avgjort kampen alene. Årets desidert morsomste og beste omgang stemnignsmessig, selv om spillet til United var begredelig. Scouserne klarte i alle fall jobben med å fremstille seg selv som så uspiselige som de er i sangene. Det eneste som manget var et par Stanley-knives og en pose med piss og barberblad.

Battle of Britain - Part 1

På tirsdag gjestet Celtic Old Trafford i det som blir omtalt som Battle of Britain. På forhånd hadde jeg forventet årets høydepunkt av hjemmekamper før jul, så det var egentlig synd Celtic ikke klarte å bite bedre fra seg.

Dro så å si direkte fra skolen etter forelesning og ned til togstasjonen i Leeds. Ankom Manchester ca kvart på 5, og tok så metroen ut til Old Trafford. Når jeg kom til Bishop var køen allerede lang, men til mitt hell og overraskelse sto Even og Gard fra klassen min på TØH, samt en annen jeg ikke husker navnet på ganske langt i køen så jeg snek meg inn sammen med dem. Var ikke etter 5 minutter eller noe, så det var meget kjekt. Stemninga på Bishop denne kvelden var en helt annen enn lørdagen før mot WBA eller Bolton et par uker tidligere. Kan bare huske å ha opplevd bedre stemning en gang før og det var i forkant av Romakampen (7 - 1) for et par år siden, da stemningen naturlig nok var rimelig oppisket etter opptøyene i Italia uken i forveien. Møtte også Jon og Oddgeir inne på Bishop og ble vel der til ca et kvarter før kick off. Hadde billett på nedre del av Stretford End, West Stand Upper Tier 1.

Stemningen på West Stand var som forventet relativt bra siden det var Celtic som var på besøk. Bla. "Are you Rangers in disguise?" runget bra flere ganger. Det så også ut som bortefansen laget godt med liv, selv om det blir vanskelig å høre noe særlig helt til motsatt side. Særlig siden de, som de mest høylytte på Stretford End står på øvre del, og dermed går mye av lyden opp og ut. Synes det hørtes ut som Celticfansen hadde en del andre sanger og melodier enn man vanligvis hører her på øya. Mye mer sammenhengende synging/nynning uten noen spesiell tekst, der sangene mer bølget i lange drag fremfor å være opphakkete og ropete. Ganske tøft egentlig, sammen med mye hopping. Skjønner forsåvidt hvorfor hovedtribunen på Parkhead er blitt døpt "The Jungle" om det er slik de oppfører seg hjemme. Det får jeg vel uansett funnet ut av snart.

Kampen i seg selv er det ikke så fryktelig mye å si om. Celtic ga nesten ingen motstand og hadde vel knapt en skikkelig sjangse i løpet av hele kampen. Berbatov scoret to offsidemål, men kunne gjerne spilt bedre, samt at Wayne fortsatte den gode formen sin. Ellers gledelig å se Gaz på høyre. Ronaldo spilte nok en dårlig kamp, desverre. Etter kampen var det egentlig bare å løpe slalom mellom folk for å komme seg så fort på metroen som mulig tilbake, og så på toget til Leeds. En lang, men bra dag, men forvented adskillig mer trøkk på tribunen i Glasgow, fra begge parter.

Manchester United vs. West Bromwich Albion

Endelig kamp igjen i Premier League etter landslagspause. Hadde håpet det skulle løsne skikkelig før kampen og at dette skulle bli den forløsende både for Berbatov og United. Resultatmessig klaffet jo begge deler, men spillemessig var det hakket dårligere enn håpet.

Dro til Manchester og møtte Oddgeir og Jon (fra 3L) som er over både på denne kampen, og kampen mot Celtic i morgen, på Bishop Blaize. Satt også med noen andre nordmenn der og tok et par pils innerst hvor man faktisk kan sitte før vi bevegde oss ut på golvet for å synge litt mer. Desverre var Bishop en skuffelse med flere nordmenn enn jeg noen gang kan huske. Dette blir kanskje litt rart når det kommer fra en annen nordmann, men herregud. Det finnes jo nesten ikke engelskmenn inne på puben lengre. Så lenge man synger og holder opp stemningen har det lite å si, men alle de som bare kommer for å oppleve, og ikke for å bidra ødelegger for alle andre. Lørdag var det fult av nisser i skinnjakker og skjerf eller ludviger med sekkert som bare kan Solskjærsangen. Når det i tillegg var noen bavianer like ved oss på golvet som holdt på å tømme øl på hverandre, og selvsagt sølte på oss også ble egentlig ikke saken noe bedre. Bishop var nesten mer til irritasjon enn til glede på lørdag, så får håpe det blir bedre i morgen, men frykter at de samme nordmennene er der da også.

Kampen var brukbar, i alle fall 2. omgang. 1. omgang var dårlig. United og Rooney ble snytt for et mål, men ellers var det ikke så mye som skjedde. 2. omgangen ble langt bedre selv om det ikke ble den helt store flyten i angrepsspillet da heller. Det mest positive var utvilsomt Rooney som igjen spilte en fantastisk kamp og opprettholder den strålende formen sin. 1 mål og 2 assist. Hjertet i laget og vår klart viktigste angrepsspiller. Man kan snakke om Ronaldo og hans bidrag gjennom mål så lenge man vil, men Rooney tilfører laget så utrolig mye mer, og uten han flyter angrepsspillet langt dårligere enn uten Ronaldo. Foruten Berbatovs mål var egentlig alle målene fine spillemål, der Nanis og Uniteds siste kanskje var det aller peneste.

Stemningsmessig var ikke kampen noe særlig, men det var forsåvidt heller ikke å forvente, men første kvarteret av 2. omgang var veldig bra. Etter vi drepte kampen med 2 - 0 dødde det derimot ut igjen. Forventer et helt annet trøkk på tribunen mot Celtic, der jeg også har billett på nedre del av Stretford End, og at laget hever seg enda et hakk. Synd med alle skadene på midtbanen, men forhåpentligvis holder det med en Rooney i storform på topp. Håper han får med seg Berbatov og at Tevez ikke får starte bare fordi det er lenge siden sist. Tevez bør vente til West Ham neste uke. Alt i alt var ikke lørdag noe høydare, men satser på at morgendagen blir langt bedre.

Bildekvaliteten er forresten mye dårligere, og forblir nok også det fremover, da det er tatt med mobilkamera i stedet for digitalkameraet. Ikke fikk jeg kjøpt Sony Ericsson heller, fordi tjuvsvenskene ikke har puttet inn æ, ø, å på telefonene sine som de selger her i England, så da måtte det bli en Samsung med dårligere kamera. Skal komme med et innlegg som ikke bare omhandler fotball snart også, når jeg gidder å sette meg ned neste gang.

England - Kazakhstan

Lenge siden siste oppdatering så nå er det på tide. Kan begynne med kampen jeg var på for ca 9 dager siden, England - Kazakhstsan.

Etter å ha tatt tog nedover møtte jeg Kim og Mark (?) like ved Kings Cross. Tok en pils der før jeg og Kim bevegde oss videre mot Wembley mens Mark stakk for å møte noen andre. Fant en pub ganske nærme stadion der vi delvis så Norge og hvor vi delvis sto ute. Var fantastisk vær i London på kampdagen så uteservering var ikke dumt. Fant etterhvert ut av idiotene på puben hadde forberedet seg til kampen og kjøpt Carling som var utgått på dato. For min del gikk det uansett bra, men jeg vet ikke hvordan magen til Kim reagerte.

Tuslet mot Wembley med ca tre kvarte til kick off. Opp Olympic Way var det som ventet helt sinnsykt mye folk så det tok sin tid å komme frem. Vi splittet ved stadion, da vi satt på hver side, litt møt østsiden. Kampen var utsolgt med litt over 89 000 tilskuere (ser kanskje ikke sånn ut på bildene før kampen, men). Stemninga var ikke noe spesielt å skryte av, men den tok seg opp før kick off og i pausen når de spilte sanger som vindaloo som er lett å synge med på for de fleste. Jeg satt på tier 2 på den ene langsida og utsikten var upåklagelig. Eneste som var synd var at jeg hadde en snørrunge og en idiot av en far hakket nedenfor.

Første omgangen var som de fleste sikkert vet et stort gjesp med et meget skuffende England. Capello fikk som fortjent når han misbruker Rooney på vingen i et 4-3-3, en formasjon kun brukt for å få presset inn både Lampard og Gerrard sentralt på midten. Latterlig. Etter så mange år med elendig spill fra begge to er det på tide å velge en så England faktisk kan komme et steg videre.

Andre omgangen ble langt bedre fra Englands side selv om resultatet nok lyger litt. England hadde tross alt ikke så mange flere sjangser enn de 5 de scoret på. At spillet hevet seg kan heller ikke tilskrives den sentrale midtbanen særlig der Lampard og Gerrard nå spilte sammen, og SWP kom inn for Barry. Dette byttet gjorde nok en stor forskjell da man fikk breiet ut spillet mye mer. Begge de to sentrale, og særlig Gerrard var elendig. Mulig han følte presset for å prestere ettersom England fungerte bedre enn på flere år uten han. Litt spesielt å bue på sin egen spiller hver gang han hadde ballen etter å ha gjort en tabbe, egentlig direkte latterlig, men siden det var A. Cole, det svinet var ikke jeg vanskelig å be. Aldri buet så høyt og ofte før på kamp. Har aldri blitt så irritert på en ving som jeg ble på Walcott heller tror jeg nesten ikke. Gud bedre så evneveik han var med ball. Men, men.

Etter kampen var det ekstremt mye folk som skulle ta tuben og hele Olympic Way var full med folk, men jeg og Kim kom oss heldigvis frem ganske fort med å løpe på siden av noen trær helt ute til venstre. Farlig nærme å tryne et par ganger, men.

Dette ble veldig kort oppsummert, men en meget bra dag i London. Det merkes på stemninga og på folkene at det er kamp, og hele atmosfæren på og rundt Wembley blir spesiell. Det blir nok enten å dra på Wembley en gang til i løpet av året i april, eller til Hampton Park. Synd kampene krasjer, men kanskje like greit for lommeboka.

City! City! Best team in the land?!

Søndag formiddag gikk turen til City of Manchester Stadium for å se City - Liverpool. Det viste seg å bli en meget underholdende kamp, selv om resultatet ikke ble så bra som man skulle tro, pauseresultatet tatt i betraktning.

Etter å ha løpt til togstasjonen i Leeds, gått på feil tog til Manchester og slitt med å få tatt ut penger til taxi i Manchester kom vi endelig frem til City of Manchester Stadium. Fant etter litt om og, men plassen selv om Citys system på radene er latterlig og han fjompen av en guttunge som skulle stå og hjelpe var så sjenert at han ikke turte å si noe. Hadde meget god utsikt på banen fra Tier 2 på langsiden. COMS er en meget fint bygd stadion. Symmetrisk og rundtbygd med et flott tak. Kampen ble som de fleste vet veldig spennende med et nydelig frispark fra Garrido, dårlig keeperspill av Joe Hart, Torres i form og en direkte skammelig elendig Vincent Kompany på midtbanen til City som ikke kan ha truffet på en jævla pasning. Herregud hvis han skal fortsette sånn ser han mer ut som en typisk FM-spiller. Faen som han irriterte meg under kampen. I tillegg var jo backene til City katastrofe i 2. omgang. Det var i alle fall en veldig spennende kamp som absolutt ga valutta for pengene, da den engasjerte i høyeste grad.

Stemningen der vi satt var ikke så veldig bra bortsett fra typiske situasjoner som fyrer opp enten det var i form av mål, rødt kort eller andre dårlige dommeravgjørelser. "You're not fit to referee" gikk rimelig ofte i 2. omgang. Bortsett fra denne var det vel "Blue Moon" og "City, best team in the land and in the world" som stort sett trykka noe. Scouserne sto som vanlig og jumpa opp og ned til Torressangen, noe de egentlig stort sett har gjort sammenhengende siden han kom, men for all del. Stemninga blandt bortefansen virket direkte dårlig til bortefans å være i første omgang, men de tok over stadion fra 2 - 2 og utover. Morsomt å se en ny stadion og kjenne og føle litt på hvordan et nytt sett med hjemmefans oppfører seg.

Blackburn Away

Når terminlisten kommer på sommeren har jeg som regel klart for meg hvilke kamper jeg skal se etter først. Liverpool hjemme og borte er de første pga størrelsen på kampene og rivaliseringen. Arsenal og Chelsea hjemme og borte fordi de er de to siste topplagene og derbyene mot City sjekkes, i den rekkefølgen. De neste kampene i år var Blackburn borte, Villa borte Spurs, Everton, Newcastle og West Ham borte. Også i den rekkefølgen. Chelsea borte var den første kampen jeg fikk sett i år, og selvsagt et av sesongens høydepunkt, men lørdag spilte United på Ewood Park og sesongens første, og kanskje største supporterhøydepunkt.

Jeg og Johnki møtte Kenneth (Tidemann) på togstasjonen i Leeds hvor Johnki fikk billetten sin på Blackburn End. Tok toget til Blackburn og taxi til stadion. Johnki og Kenneth gikk på en Blackburnpub på den ene siden av stadion, jeg til Fernhurst bak bortesvingen. Når jeg kom frem til Fernhurst så jeg et stort hus med gjerder (oppsatt for anledningen) rundt og mye politi, både på inngangen til det inngjerdede området og på inngangen til puben. Inne på området sto et stort telt, samt et par matbuer og ølservering. Gikk inn på puben rundt kvart på 2, og det begynte å bli en del folk der inne allerede. Møtte 2 (senere også en 3. mann) fra supporterklubben inne på puben. Innen klokken var 3 sto stemningen i taket inne på puben og det var sikkert 500 Unitedsupportere innenfor husets 4 vegger. Hopping og synging konstant med et par ølglass kastet rundt omkring i ny og ned. Bedre stemning her enn sist jeg var på Bishop Blaize, og det man kunne merke det var bortesupporterne og ikke hjemmesupporterne til United som var på puben. Den siste timen gikk vi ut i regnværet, men kom oss under teltet. Selv om volumet nok ikke var like høyt her pga de åpne veggene i teltet og man dermed mister en del av effekten for å holde på lyden var det nok enda villere her med enda mere hopping og dulting i hverandre og ølkasting rundt omkring. Helt fantastisk og et soleklart høydepunkt både i år og ellers. Fernhurst Pub på lørdag overgår alt av pub og stemningsmessige opplevelser, også Moskva i mai. I tillegg til alle inne var det nok mange, mange hundre på det innesperrede området og inne i teltet. Så fort man kom ut døra på puben og skulle gå ned inngangspartiet ble det køståing for å komme frem til teltet. Som sagt, en helt fantastisk opplevelse, og Blackburn borte blir nok sjekket før både City og Chelsea på neste års terminliste.

Inne på Ewood sto jeg på rad 5 litt skrått til min høyre for målet. Plassen lignet egentlig ganske mye på plassen på Stamford Bridge, men Ewood er ikke fult like intim. Sto sammen med Jon Martin, Sebastian og Ruud van Nistelrooy aka. Sasa på kampen, de samme som på Fernhurst. Kampen var ikke så værst, muligens årsbeste med et praktmål av Rooney. Ronaldo var i både dårlig humør og dårlig på banen synes jeg, ellers vil jeg si Vidic var den som utmerket seg mest positivt sammen med Rooney. Stemningen var brukbar, men nok bedre på Tier 2. Flere sanger som runget veldig bra på lørdag, men på Fernhurst var det utvilsomt "We all hate Leeds scum" som tok mest av med hopping i alle retninger. Inne på stadion ble Paule Ince hetset en god del, med rette og både "Charlie, what's the score" og "You scouse bastard!" runget ganske bra. I tillegg var som alltid "Who the fuck are Man United" en av de beste, det samme med "Anderson-son-son". Satser på at et par av spillerne finner formen på landslagsoppdrag nå, så håper jeg på en overhøvling av WBA og at det løsner for fult da.

Pga det jævla regnværet gikk vi inn på en pub inne i Blackburnfansens sving (der egentlig bare de med sesongkort kommer inn) for å ta et par øl og drøye det med å gå til stasjonen og aller helst få en taxi. Det endte med at vi ikke fikk taxi før det ble for sent og at vi måtte løpe store deler til stasjonen, en gåtur som vanligvis tar i overkant av 20 min. Rakk faktisk toget med et 5 minutts margin etter en bra spurt på slutten. Satte oss på toget med stive legger og dro tilbake til Leeds. Ble vel en pause på halvannen time hjemme med mat og dusjing før vi dro ut på Bar Risa i sentrum, der vi kom i snakk med 2 urstygge kjerringer før vi stakk og kjøpte nattmat. En herlig dag!