Tidlig lørdag morgen var det å sette seg på toget nedover til London. Toget gikk vel fra Leeds like før halv 9 og skulle være fremme på Kings Cross 10.40, men pga forsinkelser var vi ikke fremme før litt over halv 12 og da var det bare å dra rett opp til stadion når vi kom frem siden det var 12.45 kick off. Ble sittende ovenfor en far og ei datter på rundt 18 som også var Unitedfans. De reiste vistnok stort sett på alle kamper Uniteds spilte i England så det fikk i alle fall tiden til å gå litt fortere. Trivelige folk med peiling, noe som er deilig med tanke på hvor mye idioter man har rundt seg på puben før kamp på OT. Selv om man nødvendigvis ikke snakker med de, får man med seg mye av det dumme enkelte presterer å gulpe opp.
Kom opp til stadion ca tre kvarter før kick off etter verdens lengste kø inne på Kings Cross for å kjøpe billett til tuben. Elendig vær denne dagen i London med høljregn på vei fra tuben til stadion. Dette var mitt andre besøk til Emirates, som jeg må innrømme jeg synes er den fineste arkitekturen Engelsk fotball har å by på i dag. Emirates overgår Wembley lekende lett hva utseende angår, både innvendig og utvendig, så med mindre man foretrekker de gamle tradisjonelle stadionene vil nok Emirates hos mange være en favoritt reent synsmessig. Var en smule nervøs når jeg skulle inn portene i og med at dette var den første billetten kjøpt svart for sesongen, men det gikk som smurt. Gikk å kjøpte en pint i kiosken og stilte meg for å se om laget hadde kommet. Etter et minutt kom en fyr bort til meg og spurte om jeg var norsk. Det var en svenske ved navn Marcus som var kamerat med en annen svenske jeg først møtte i Moskva (Micke), og så møtte igjen på Bishop Blaize før både West Ham og Hull. Marcus hadde også vært der mot West Ham, så han kjente meg igjen fra da. Hyggelig med selskap mens vi sto å ventet på laget, som forøvrig tok særdeles lang tid på SSN denne dagen. Gikk etter hvert inn på sete hvor jeg egentlig hadde en meget god plass, og alt var klart for det man trodde skulle bli en kjempekamp. Arsenal uten både Adebayor og RvP, i tillegg til at backrekka deres hadde vært alt annet enn solid de siste kampene, så for en gangs skyld hadde jeg faktisk litt trua borte mot Arsenal, men når man er så dum får man vel som fortjent.
Kampen startet jo egentlig bra, og Rooney burde gitt oss 0 - 1 tidlig i kampen. Etter det hadde Bendtner et par gode sjangser og det begynte å se skummelt ut. Sammen med at Arsenal skapte flere sjangser dabbet stemningen blandt Unitedfansen. Gary Neville viste nok en gang at det nok skal vanskelig gjøres å komme opp på akseptabelt nivå etter skaden og slet fælt med en opplagt Samir Nasri. Når sistnevnte ga Arsenal 1 - 0 etter en kommunikasjonssvikt/dårlig vurdering av Berbatov falt stemningen betraktelig. Unitedfansen leverte soleklart årsværste på bortebane, mens stemningen blandt hjemmefansen bølget sammen med Arsenals angrep, noe man er blitt vant med etter å ha sett kamper fra Emirates. Må si jeg er imponert hvordan de har fått såpass bra stemning så fort etter stadionbytte og jeg tror ikke det er en annen stadion i England man føler kampen lever så mye på tribunen som når Arsenal fosser frem. Dette da i form av forventningsbruset og jubelen, og ikke i form av sanger selvsagt; da Arsenal stort sett bare har en sang, en sang som er brukt av alle andre lag også, men det får være deres problem.
Håpet man hadde klart å bygge opp etter synging under tribunen i pausen ble raskt revet vekk av en fatal vurderingsfeil av Nemanja Vidic og en kontant og egentlig rimelig rå avslutning av Samir Nasri, nå med høyrefoten. Det tok vel ikke mer enn 5 minutter av 2. omgang eller noe sånt, og luften så ut til å gå ut av United. Det samme kan knapt sies om bortefansen, da det knapt var noe luft igjen når dommeren blåste til pause uansett. Ting kunne, og burde nok blitt annerledes hadde Ronaldo redusert like etter 2 - 0 målet til Arsenal, men ting ville seg ikke i London denne formiddagen. Få på United kan si seg fornøyd med prestasjonen, heller ikke Ferguson synes jeg, men for sen handling fra benken og når det først kom noe synes jeg også virkelig man kan sette spørsmålstegn ved byttene. Mtp. at Arsenals største svaket de siste årene har vært defensive dødballer mener jeg Nani burde kommet på tidlig pga hans ekstremferdigheter. Gutten er en jævla tosk, men han kan i alle fall å slå cornere i motsetning til de som var utpå der da. Å ta av Rooney må det vel også stilles spørsmålstegn, samt at Rafael selvsagt burde kommet rett etter Nasris andre, for å jage fremover, i tilegg til at Gaz ble så rævkjørt utpå der at defensivt kunne han knapt vært noe værre uansett. Synes tiltroen til de gamle på laget blir vel mye nå for tiden. Selv om Giggs leverte en veldig bra første omgang på Goodison, og et par ok forestillinger sentralt i år var han skamdårlig den 2. på Goodison og det samme på Parkhead. Neville har også vært dårlig så og si alle kamper i år.
Stemningen var som sagt laber helt frem til Rafael reduserte rett før overtiden startet med en strålende prestasjon på en helyvolley med venstrefoten. Da først ble håpet tent og guttene ble drevet fremover med oppmuntrende rop fra tribunen, men det ble for sent. Første tap siden jeg flyttet over, og på en særdeles dårlig plass. Rett ut etter kampslutt blandt fornøyde Arsenalsupportere som gikk rundt å laget hva jeg nesten trodde var apelyder først (Ooh to, ooh to be, ooh to be a, Gooner). Skulle nesten tro de etterlignet en samtale mellom Gallas og Eboue (nei dramaqueens, det er ikke rasistisk). Stakk en tur på McDonalds mens jeg ventet på toget der jeg kom i prat med en annen Unitedsupporter ved navn Sam, som tydeligvis hadde lurkikket når jeg skrev melding og så at jeg hadde en Unitedbakgrunn på tlf. Han skulle på samme tog som meg hjem og hadde faktisk setereservasjon ved siden av meg også, så det var i alle fall noen å prate med på vei hjem. Trivelig type, som nok blir å se i alle fall på puben i Manchester før flere kamper. Vel hjemme igjen, var det egentlig ikke så mye mer å gjøre enn å grave seg ned. God natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar